Purr.

Lenge siden, lenge siden, i et lite hus i utkanten av skog, levde en liten, en rød kattunge ved navn Mruczek. Mruczek var en veldig nysgjerrig katt, han elsket å vandre rundt i hagen og oppdage nye kriker og kroker. En solrik morgen, Spinden gikk i hagen, da han plutselig kom over noe rart. Det var en liten en, brun bæsj, som Mruczek aldri har sett før.

fascinert, Den lille fyren begynte å snuse av bæsj. Den var myk og varm, og Mruczek hadde aldri kjent en slik duft før. Han begynte forsiktig å ta på bæsj med labben, og så slikket den med tungen. Forfalskning! Basj smakte forferdelig! Den lille fyren rygget raskt unna i avsky.

Uten å vite, hva er det, Mruczek bestemte seg for å spørre den kloke uglen om råd, som bodde i et gammelt eiketre i utkanten av hagen. Han fløy til eiketreet og ringte: “Frakt Pani, Frakt Pani, hva er det?”

Ugla åpnet det ene øyet og så på Fluffy. “Koppen, min lille venn” – hun sa. “Alle dyr bæsj, det er en naturlig del av livet.”

Purren ble overrasket. “Men hvorfor akter de?” – spurte han.

Ugla smilte. “De bæsj, å kvitte seg med matavfall fra kroppen. Det er sånn, som å vaske det lille huset ditt fra innsiden.”

Lille spinne forsto. “Aha!” – han sa. “Betydning, den bæsj er ikke så ille?”

Ugla nikket. “Ikke, hun er ikke dårlig. Det er rett og slett en del av naturen. Men husk, Purr, ikke lukt eller slikk av bæsj, fordi de kan inneholde skadelige bakterier.”

Den lille gutten takket uglen for rådet og reiste hjem. Fra nå av, da han så bæsj, han visste allerede, hva det er og ikke kom for nær henne. Han lærte også, at det å holde rent er veldig viktig, begge inne, så vel som utenfor kroppen din.

Og slik levde Mruczek lykkelig alle sine dager, oppdage verdens hemmeligheter og lære om naturen.