Cuba og Cuba.

Lenge siden, lenge siden, i en liten by, Det bodde en liten gutt som het Kuba. Kuba var førskolebarn, han elsket å leke i sandkassen, spise is og se tegneserier. En dag, Kuba spiste deilige pannekaker med lønnesirup og bananer til frokost. De var så deilige, at Kuba spiste tre av dem!

Etter noen timer følte Kuba..., at han må på toalettet. Han satte seg på en liten stol og ble overrasket over å oppdage, at han laget en stor bæsj! Hun var så stor, at den knapt får plass på toalettet! Kuba ble overrasket og litt redd. Han har aldri bajset så stort før!

Merkelig nok begynte Kuba å observere avføringen hans. Han la merke til, at den har en interessant form og farge. Den var brun og delt i små biter. Kuba tok på den med fingeren og kjente på den, at den er myk og våt.

Plutselig hørte Kuba en morsom stemme. Han snudde seg og så en liten haug, som satt på kanten av toalettet. Basj hadde store øyne og en smilende munn.

“Hei!” – sa haugen. “Jeg heter Kupa og jeg er vennen din.”

Kuba ble overrasket. Han har aldri snakket med bæsj før!

“Hei Kupa!” – Kuba svarte. “Hva gjør du her?”

“jeg venter på deg!” – sa Kupa. “Vi må alle bæsj, det er naturlig. Det er veien, hvordan kroppen vår blir kvitt det, det de ikke lenger trenger.”

Kuba var nysgjerrig, så han begynte å stille spørsmål til Kupa. Kupa svarte på alle spørsmålene hans og forklarte ting for ham, hvordan fordøyelsessystemet fungerer. Kuba fant ut, den maten, som vi spiser, det fordøyes i mage og tarm, og restene blir til bæsj.

Kuba var fascinert av dette, hva han hørte. Han visste aldri, at bæsj kan være så interessant!

Siden den gang har Kuba og Kupa blitt bestevenner. De lekte sammen på toalettet og snakket om alt mulig. Kuba lærte, at bæsj er ikke en dårlig ting, faktisk er det en viktig del av kroppen hans.

Og så levde lille Kuba og vennen hans Kupa lykkelig alle sine dager, lære andre barn om den viktige rollen bæsj spiller i livene våre.